Onsdag i påskeuka fikk vi celebert besøk her på garden. Det er nok lenge siden, hvis det i det hele tatt har skjedd før, at det har vært så mange fine hester innom. De hadde brutt seg ut gjennom gjerdet fra nabofarmen, antagelig fordi de hadde blitt skremt av rovdyr (ulv) som tusler rundt i skogen her. Når disse såkalte jegere skyter alt som er av hjortevilt og hare, så blir jo til og med hest interessant for ulven.
Hestene ble heldigvis rolige ganske fort, når de først var ute av innhegninga si. Det er nok en stressfaktor bare det å krysse "grensa", for de vet jo så godt hvor de hører hjemme. Men strømgjerdet er skummelt, det så vi da de skulle inn igjen. Det var hestepasseren som med hjelp av en nabofrue som fikk fulgt hestene hjem igjen. (Eierne av hestene var på ferie, så de fikk ikke vært med på moroa. Men dyra hadde fått godt stell, så det hadde ikke noe med saken å gjøre.)
Det gikk hardt utover vår beholdning av epler og gulrøtter. Vi trodde i vår enfoldighet at vi kunne lokke hestene med oss med godbiter, men det gikk jo ikke. Men de spiste da godt, og min kjære kone er ikke lenger redd hester, etter at hun fikk se hvor snille og medgjørlige disse var.
Så kanskje vi går ned til naboen med litt frukt eller grønnsaker neste gang vi får noe til overs.
